Trappetroll
Sånn kan det gå. Lunsjpause er farlige greier. Jeg skulle bare ha meg en baguette, men trappen ville det annerledes. På vei tilbake til klasserommet sklir jeg på øverste trappetrinn, faller bakover i sakte kino, lander med halebeinet på neste trappetrinn og sklir nedover alle trinnene og slår alle ledd og lemmer ihjel. Det tok et par minutter før jeg greide å stable meg på beina igjen.
Var svimmel og forfjamset i en god stund etterpå, frykta at jeg hadde pådratt meg hjernerystelse, men det gikk sakte men sikkert over. Det er 9 timer siden jeg falt nå og er fortsatt støl som en stokk i hele kroppen, fått litt juling for å si det sånn. Jeg går som en gammel mann.
Jeg har en teori om at det var baguetten som reddet meg, jeg landet på den i fallet og den ble delt perfekt i to på midten. Vil ikke si at denne metoden er anbefalt når man skal dele baguetten i to, men det er da hvertfall en metode.
Ca denne synsvinkelen hadde jeg etter fallet.
| Print article | This entry was posted by Morten Formo on September 21, 2009 at 21:15, and is filed under Dagliglivet. Follow any responses to this post through RSS 2.0. You can leave a response or trackback from your own site. |




